Førstehjelp for kajakkpadlere

Både havpadling og elvepadling i kajakk er forbundet med risiko.

Havet er stort og forholdene endrer seg raskt. Det er stadig båttrafikk og sitter man i en kajakk er det ikke alltid like lett å bli sett. Forebygging mtp ulykker er derfor det viktigste innenfor førstehjelp og havpadling. Velg kajakk og klær som har en godt synlig farge på sjøen. Bruk lys i vinterhalvåret og om du padler i mørke.

Klassiske ulykker er at man går går rundt med kajakken kommer seg ikke opp igjen i den. Dette fører til rask nedkjøling og kan gi meget alvorlige konsekvenser, særlig om man ikke er godt kledd. Drukning er en av de hyppigste resultatene.

De mest vanlige kajakkulykkene skyldes:

padleren er for dårlig kledd etter forholdene
- bruk tørrdrakt, husk å ha med ekstra klær!
padleren behersker ikke forholdene han har gått ut i

padleren har ikke sjekket, eller kan ikke tolke værmeldingen
- dette er svært viktig. Men husk at selv om det meldes om rolig vær kan det likevel være store bølger, og været skifter raskt!

og vanligst av alt - padleren padler alene... det farligste av alt...

LUFTVEIENE OG PUSTEN

Det kan være vanskelig å observere pusten på en person som er kraftig nedkjølt og ligger med tykk flytevest. Bruk feks briller, mobildisplay e.l. og hold forran pasientens munn. Evt legg en hånd på padlerens bryst og lytt/føl etter pust. Du leter etter normal eller ikke normal pust. Er du i tvil om han puster normalt og personen er bevisstløs, må man starte HLR.

BEVISSTLØS I KAJAKK

Blir man bevisstløs i kajakk blir man hengende opp ned i vannet. Det er relativt lett å snu personen for en annen padler, men det krever litt trening.

Først må man få tak i sittebrønn-kanten, deretter i personen. Man må være rask slik at hodet kommer raskt til overflaten. Deretter griper man i vest og person og "ruller" pasient og kajakk rundt. Jo nærmere rygg/hode er kajakk jo lettere får du ham rundt.

En mer detaljert beskrivelse inkludert video finner du på kajakk1.no

Bildene av snuingen er lånt med tillatelse av kajakk1.no

BEVISSTLØS I VANNET

Dersom man blir liggende bevisstløs i vannet må redderen ut i vannet og holde på hodet slik at det blir værende over vannet hele tiden. Man svømmer da på rygg inn mot land, eller en annen padler kobler tauelinen sin til redderen og slepper begge to mot land.

DRUKNING

Dersom en kajakkpadler drukner, haster det med å starte Hjerte-Lunge-redning. DETTE BØR GJØRES PÅ LAND dersom det ikke krever for mye tid å få ham dit! Det blir en vurdering på stedet mtp vær/bølger/vind og ilandstigningsmuligheter. En god regel når man er på tur er å se etter potensielle ilandstigningssteder. Da vet man hvor det er raskest å komme i land.
Start med 30 kompresjoner og 2 innblåsninger og få noen til å varsle 113.

Ved drukning kan det være fordelaktig å starte med 5 innblåsninger før man starter 30:2, men husker man ikke det er det 30:2 som gjelder!

Å utføre HLR i kajakk gir generelt dårlig kvalitet på kompresjoner. Men det må vurderes dersom drukning skjer langt fra land og gruppen er stor nok til å legge seg i flåte og bli tauet. For hvert minutt hvor pasienten ikke puster, kan sansynligheten for å overleve synke med 10% dersom ingen driver HLR.

les mer om 30:2 - Hjerte-Lunge-Redning her

ANDRE SKADER

andre ulykker kan være skulder ut av ledd (særlig ved Rockhopping), kragebeinsbrudd, sår og hodeskade.

Skade i arm/skulder
Ved skade i arm, skulder eller kragebein kan det være behov for å imoblisere armen. I mangel av et trekanttørkle (som forsåvidt blir vått og egner seg dårlig på sjøen), kan man bruke spruttrekket eller en plastduk.

Å få en skulder på plass igjen som har gått ut av ledd er i utgangspunktet en legejobb. Man kan i verste fall gjøre skade i leddet ved å putte den på plass. Men det er svært smertelindrende å få den på plass igjen. Derfor kan det være nødvendig å få det gjort om man er på kajakktur og befinner seg et stykke unna biltransport etc. Dette bør du lære på et førstehjelpskurs eller du kan søke etter "reponering av skulderluksasjon"

les mer om brudd her

Sår
sår bør dekkes til med bandasje og som vist i bildet er GLAD-plack (plastfolie fra kjøkkenet) meget effektivt i kombinasjon m Ducktape/Sølvtape. Skjær av en del av rullen og putt i førstehjelpskrinet.

les mer om blødninger her

Hodeskade
Av all beskyttelse man kan velge blant, er hjelmen den viktigste. Hodeskader er vanskelig og ofte umulig å reparere. Bruk derfor alltid hjelm i elvepadling og ved krevende havpadling som feks rockhopping.

les mer om hodeskader her

Førstehjelpsutstyr for kajakkpadlere
Pakk vanntett. Selv bruker jeg vanntett dorullholder fra Ortlieb. Har da tatt vekk dorullfestet. Denne er perfekt størrelse for følgende innhold:

gassbind
selvklebende bandasje (Cobanbind)
sportstape og elektrikertape (god i vann)
smertestillende (Paracet/Ibux evt Paralgin Forte)
Allergitabletter
vanntett plaster
evt sårstrips
avklippet rull "gladplast"
saks
pinsett

I tillegg har jeg alltid med følgende sikkerhetsutstyr:

Mobiltelefon i vanntett etui
Ekstra åre liggende på dekk
Taueline
Pumpe
Vanntett kart & kompass
Vindsekk
Nødbluss
Kniv
Klokke
Lykt
Reprasjonsaker
Dunjakke og tørt skift, husk LUE
Termos med varm drikke og mat
Duck-tape (tapet rundt en drikkeflaske/termos, så slipper du ta med hele rullen)

Les mer om bekledning her

Les mer om valg av sikkerhetsutstyr her

Førstehjelpskurs for kajakkpadlere
Leirvåg kompetanse har erfaring i å holde kurs for kajakkpadlere. Er dere en klubb som ønsker førstehjelpskurs, ta kontakt eller les mer her. Vi tilpasser til deres ønsker.

mer om førstehjelpskurs

les artikkelen i Bergens Tidene

De fleste alvorlige ulykker med havkajakk har desverre dødlig utfall. Men det finnes unntak og denne hendelsen er et av dem.

Han padlet alene i slutten av desember. Iført goretexjakke og ull. En meget erfaren kajakkpadler men forholdene endret seg under turen og han gikk rundt. Liggende i vannet fikk han heldigvis ringt en venn som igjen fikk varslet. Men tiden gikk og padleren ble kald der han lå i vannet. Så kald at han til slutt druknet.

I og med at han hadde pulsklokke vet man i dag noe mer hva som skjedde.

* han ble funnet etter 1 time etter at det ble varslet

* da virket han livløs og det ble startet HLR

* padleren var trolig død i 3 timer før man fikk hjertet i gang igjen

* da han ankom sykehuset hadde han kroppstemperatur på 20,6 grader

* resultatet i dag er at han snart vil padle igjen, helt frisk!

Så hvordan kunne han overleve dette?

saken er at han ble kraftig nedkjølt før han druknet. Dette gjorde at hjernen tålte tiden uten oksygentilførsel.

Men han var ekstremt heldig.

Lærdommen er: unngå å padle alene, følg med på været, ha tilstrekkelig utstyr/bekledning for forholdene og sterkt nedkjølte som har hjertestans skal ha HLR til de er varmet opp.